Pottita må opp

Følg meg:

En liten veldig lokalhistorisk artikkel skrevet for Skoger og Konnerud Historielag


 

Pottita, denne livgivende kula som kom til Norge for snart tre hundre år siden har blitt en viktig del av livet for oss alle.

Først må den settes, så skal den hyppes, og på høsten skal den opp og inn i en mørk, kjølig, men frostfri tilværelse. Og du verden hvor mye godt man kan forvandle denne knollen til. Man blir dum av å spise mye pottit har det alltid blitt sagt, men det er neppe noe vitenskapelig belegg for påstanden. Om man drikker mye foredlet pottit derimot, da blir man dum – i hvert fall midlertidig.

Å bli kalt pottit-bonde har vært noe bortimot en fornærmelse i visse sammenhenger, men sannheten er at alle gårdsbruk og mange villahager før hadde noen render med pottiter. Render av svært så varierende lengde. Man har dyrket Kerrs Pink, Pimpernell og Ringerikspottiter - og mange andre varianter. Hvorfor noen slag har fått navn som Laila, Beate og Marius kan man jo undres over, men en mulighet er jo at de er oppkalt etter noen naboers iøyenfallende snyteskaft.

 

På Stubberud, innerst på Konnerud, ble det også dyrket pottit så klart. I fotoarkivet til Skoger og Konnerud historielag ligger bildet av Oskar Stubberud, sønnen Anders, Liv Rustand og noen flere unger som driver med pottit-opptaking i 1954. Før ordet barnearbeid var oppfunnet var det en selvfølge at ungene hjalp til med å få maten i hus. Om det var populært arbeid betviles, men å bli sendt i kjelleren for å pelle groer på senvinteren var i hvert fall ikke noe stas. Siden artikkelforfatteren i sin garasje har en bil av helt samme type som den Oskar drar opptakeren med, har ideen om å lage et nytt bilde ligget og ruget noen år. Når den nåværende bonden på gården, Øivind Fjellvang kunne fortelle at opptakeren står på låven og at han til alt overmål hadde satt pottiter så ble ideen til virkelighet.

 

Bilen på det nye bildet er, bortsett fra plasseringen av reservehjulet, helt lik Oskar Stubberud sin. 1936 Chevrolet, satt sammen på GM’s samlefabrikk i København og påbygget karosseri og plan med sveivetipp i Norge, antagelig på Lierstranda. Den ble levert ny til Knatvold gård i Hurum og har høyst sannsynlig kjørt tonnevis med pottiter i sitt yrkesaktive liv. Hvor det har blitt av Oskar sin bil er ikke kjent.

 

På en strålende sensommerdag var det photoshoot på Konnerud. Gårdbruker Øivind betjener maskineriet, mens fotomodellene Valborg og Sølvi Kristin stilte opp på sparket og tok et ulønnet oppdrag. Fotograf og skribent derimot, han dro hjem belønnet med en eske høykvalitets pottiter.

1954. Foto: Skoger og Konnerud Historielag

2025. Foto: Asle Wang