Världens kanske märkligaste orientering hittils
Så sto å lese i en forhåndsomtale i svensk presse i mai 1961. At det var noe nytt og helt spesielt som skulle skje var det ingen tvil om. Orienteringssporten var på fremmarsj over hele Europa etter krigen og man så utover egne landegrenser. Allerede i 1948 ble det arrangert landskamp i Finland der det norske laget faktisk brukte fly som transportmiddel. En McDonnell Douglas DC3 Dakota fra Braathens SAFE, en maskin som hadde vært aktiv i tjeneste for Royal Airforce under D-dagen i Normandie 6. juni 1944. Svenskene vant overraskende den konkurransen. De vant i vanskelige flate granskauer der flere o-løpere rett og slett gikk seg bort i den 16km lange løypa. Alle kom til rette.
I juni 1961 var det nettopp svenskene som var kreftene bak et – som det står i overskriften – et märkligt orienteringsløp. Stockholms O-Klubb ved lederen Baron Gösta «Rak» Lagerfelt satte det hele ut i livet. Ikke i Sverige, men i Tyskland. En landskamp med lag fra de respektive deltagende lands mest fremtredende klubber. Stockholms OK skulle selvsagt delta. Likeså IFK Helsingfors, Finlands beste klubb. Sveits hadde ingen orienteringsklubber på den tiden, men stilte med et godt bylag fra Zürich. I 1961 var den organiserte orienteringssporten bare tre år gammel i Tyskland og de stilte med sitt landslag. I praksis var det et bylag fra Arnsberg forsterket med noen løpere fra Harz. Fra Norge reiste en av den tids aller beste klubber, Skautroll fra Drammen. Holte IF fra Köbenhavn skulle også vært med, men av ukjent årsak stilte de ikke til start. Planlagt var det også at et jugoslavisk lag skulle stille. Kanskje fikk de ikke utreisetillatelse, de kom heller ikke til start.
På vei til det store utland
Løpene skulle gå i brødrene Grimms skoger rundt middelalderbyen Münden, nord i delstaten Hessen - mellom byene Kassel og Göttingen. Ganske nøyaktig hundre mil fra Drammen. Skulle man være skikkelig uheldig og gå på en ekstrem bom i løypa kunne det fått uante og alvorlige konsekvenser for en villfaren løper. Da kunne han havnet i Øst-Tyskland, men så måtte han også bommet med et par mil. Det gikk bra, ingen ble tatt av Stasi.
Fra Drammen og i Skautrolls drakt reiser Egil «Kontroll» Moen, Oddvar Sundling, Kjell Enger, Einar Larsen, Odd Juelsen og brødrene Per «P-ang» Wang, Tor Wang og Eiler Wang. Med på turen var også svigerinnene Randi og Vesla Wang, begge meritterte o-løpere med til sammen ni medaljer fra norgesmesterskap.
Før reisen starter skal vi innom Nedre Storgate 32 i Drammen. En motorhistorisk interessant adresse. Her solgte i sin tid Brage Auto biler av merkene Panhard, Nash, Austin, Henry J. og Kaiser. Esso-stasjonen Storgatens Bil og Bensin solgte Citroën og hadde bilverksted. Senere var det Fina som leverte drivstoffet. Ikke nok med alle disse aktivitetene så huset adressen også Omres maskinforretning, et par sjåførskoler, en møbelforretning og to bruktbilsjapper. Ikke alt samtidig selvfølgelig.
Den ene av disse bruktbilhandlerne skal vi dvele litt ved. Han gikk under navnet «Solikemi». Verden var på mange måter litt mer fargerik på den tiden. Nesten alle hadde kallenavn. De fleste oppnavn var ganske uskyldige selv om det absolutt fantes noen av den styggere sorten også. Opphavet til navnet «Solikemi» er av den koselige sorten; som liten gutt var han veldig glad i sjokolade med krem i, men det ble vanskelig for en liten tass å si det. Så da ble det fra barnemunn forenklet til «solikemi». I deler av sin bekjentskapskrets, blant de han vokste opp sammen med og de han omgikk i Drammens-bydelene Glassverket og Tangen i sin barndom var han «Solikemi» til sin siste dag. Døpenavnet var Thor Ivar Johansen. Thor Ivar var en eventyrlysten og initiativrik kar. Han var verden rundt og var blant annet elektriker på cruiseskip. I Nedre Storgate 32 med inngang fra Tomtegaten drev han noen år ganske stort med brukte biler og campingvogner. Johansen var fremsynt og energisk, han gjorde det senere svært godt innenfor elektronikk, og han var i mange år en av de drivende krefter i Drammen Røde Kors. Det var altså «Solikemi» noen av orienteringsløperne var innom rett før avreise i slutten av juni 1961. En av o-løperne som selv var bilbransjemann hadde på forhånd gjort en avtale. Han fikk med seg kontanter nok til å kjøpe noen nesten nye Folkevogner i Tyskland.
Omregnet til dagens verdi ble minst en halv million kroner altså pakket sammen med terrengsko, sportstøy, hodelampe og kompass når første etappe av reisen startet. Passkravet i Norden opphørte i 1958, men på grensen til Tyskland ble alle kontrollert. Hvordan – eller om - de klarerte det store pengebeløpet vites ikke. Et godt bidrag til reisekassa fikk o-løperne for jobben med å kjøpe biler. Ellers ble utgiftene betalt med midler fra egne lommebøker, fra papirinnsamlinger og skogplanting. Fra Drammen gikk reisen med biler nedover svenskekysten. I en kliss ny Skoda Octavia, en eldre Fiat 1100 og en enda eldre Skoda 1202. Formannen i Skautroll på den tiden, Oddvar Sundling, drev også med duesport, så vel ankommet København ble bilene parkert hos en bekjent innen det miljøet og idrettsfolket tok inn på et flott hotell. Et hotell med svømmebasseng må vite. Norske karer på tur i utlandets store byer har en tendens til la seg rive med av et spennende uteliv. Så også med noen av disse gutta – det var med nød og neppe et par av dem rakk toget sydover morgenen etter. Alle orienteringsløperne fra Finland, Sverige og Norge hadde egen vogn og ble godt kjente på turen nedover. På fergen fra Gedser i Danmark til Grossenbrode i Tyskland fikk man smake varm sjøluft på dekk og nyte skutas kulinariske tilbud i restauranten. For flere av karene ble det et spesielt og følelsessterkt gjensyn med et land der de under britisk kommando tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden i 1948 og 1949.
